Del et Dikt
Berus deg
Man må alltid være beruset
Alt dreier seg om dette; det er det eneste problem
For ikke å føle tidens fryktelige åk
som knuser dine skuldre og presser deg til jorden,
må du uopphørlig beruse deg
Men på hva? På vin, på poesi eller dyd – hva du vil
Men berus deg!
Og hvis du undertiden våkner opp på palassets trappetrinn,
i grøftens grønne gress eller i ditt kammers dystre ensomhet,
og hvis rusen alt er i ferd med å svinne eller er forsvunnet,
spør da vinden, bølgen, stjernen, fuglen eller tårnuret,
spør alt som iler, alt som klager, alt som kretser,
alt som synger eller taler – spør hvilken time det er
Og vinden, bølgen, stjernen, fuglen og tårnuret vil svare:
Det er timen da du skal beruse deg.
Berus deg uopphørlig på det at du ikke blir
en av tidens pinte treller
Berus deg på vin, poesi eller dyd – hva du vil!
Charles Baudelaire
3 Kommentarer »
Kommentér
-
-
Siste kommentarer
-
“Berus deg på vin, poesi eller *dvd*” leste jeg og tenkte at godeste Charles var jammen framsynt. Og sannsynt, det går ikke en kveld uten at jeg sørpler vin foran en ny sesong av noe helt fantastisk fra den amerikanske tv-industrien. Så: ja, takk.
…sånn med unntak av poesiens berusningspotensiale, da. Diktanalyse gjør meg brått edru.
*LOL* dvd var bedre!! Og dvd kan vel kalles en forlengelse av en dyd?
(1 verdifull egenskap: huslige dyder / en av hans mange dyder / dyder og laster; (i munnhell) beskjedenhet (el. måtehold, sparsommelighet, renslighet) er en dyd / det er en dyd av nødvendighet ɔ:noe man er tvunget til (eg. ‘gjøre en dyd av nødvendigheten’); –moralsk levesett: vandre på dydens vei / beflitte seg på dyd og gode seder )
Ser nå at jeg ikke hadde skrevet hvorfor jeg ønsket å dele dette diktet! Virker jo veeeldig pretensiøst å legge ut dikt, men jeg hørte dette på “Sånn er livet” på P2, og det grep meg der og da….;-)