Kvalm

I fjor på denne tida ringte det brått på døra her i heimen. Som vanlig tok jeg røret til porttelefonen og sa “Hallo”. Men ingen der. Da det banket på døra forsto jeg at det sto noen utenfor. Litt uvanlig i en bygård i Oslo, men jeg lukket nå opp.

Og du og du som jeg skvatt! Der sto to utkledde monstre og sa ”knask eller knep” eller noe i den duren! Jeg skrek, eller kom med en “-oj,oj,oj, nå skvatt jeg” uttalelse, litt hektisk og i fistel. Ungene som hadde kledd seg ut skvatt av min reaksjon og dro av seg maskene og sa at det var Halloween.

Akkurat det hadde gått meg hus forbi, og jeg sa som sant var at jeg ikke hadde noe godteri. “Du har ikke noen penger, da?” Jeg ble kjempe-paff, penger; hallo,  er det en erstatter for knask, liksom? Frekke unger! Men jeg var så fortumlet at jeg ga dem 20 kroner hver, lukket døra og var shaky i 20 minutter etter opplevelsen.

Klok av skaden fra i fjor hadde jeg i år kjøpt inn en pose med 1,5 kg sjokolade på taxfree på Kielferga: Sånne mini sjokolader, Bounty, Twix, Mars, Milky Way og Snickers; deilig. Jeg danderte dette i en kurv og ventet  på unga.

Og ventet.

Og ventet.

Og ingen kom.

Og 1,5 kilo ble til 700 gram.

Og jeg ble kvalm.