Verdens undergang
Huff a meg. Forleden natt hadde jeg et skikkelig mareritt.
Har hatt mange mareritt opp gjennom, men denne historien var helt grusom.
Bildene var ganske fragmenterete og utydelige, men det hele dreide seg i bunn og grunn om verdens undergang (sic!).
Uten ironi, uten humor, uten håp, uten et snev av “dette er bare en drøm”; kun en fæl redsel for hva som skjer når verden går under.
Det tok meg noen dager å riste av meg den ekle følelsen og komme tilbake til mitt kroniske jeg.
2 Kommentarer »
Kommentér
-
-
Siste kommentarer
-
Sånne drømmer er ekle. Man er skikkelig hellig overbevist om at enden er like rundt hjørnet. Den kan godt vente hundre år til iallefall.
Og om 100 år er jo ikke vi her. Men sånne drømmer er ekle!