Trendy Tøyen

Det er noen år siden jeg leste i en boligannonse: “To-roms på Trendy Tøyen”. Husker jeg humret over meglerens oppfinnsomhet.

Det har vært skrevet masse om at Tøyen Senter har blitt den nye “Plata”, at det foregår masse-omsetning av narkotika der, at gamle mennesker blir ranet midt på dagen og om tigging og andre vederstyggeligheter. Spesiellt er det Øskantavisa som skriver om dette problemet. De melder riktignok om en bedring etter at politiet har blitt mer synlige på Tøyensenteret, men vi får se hva som skjer når pengene til putruljering er brukt opp.

I dag tenkte jeg derfor at jeg skulle ta meg en liten tur opp på Tøyen Senter. Har ikke vært der siden jeg trakk en betent visdomstann hos tannlegevakta en påske for noen år siden, og hadde lyst til å se hvordan det er blitt.  Ganske så enkelt nå som jeg har “bil”. Jeg hadde planer om å handle på Coop, slå 2 fluer i ett smekk, liksom; kanskje ta en kaffe på konditoriet, kikke litt i butikker, ta en tur på biblioteket.

Men jeg ombestemte meg allerede ved ankomsten. Du og du så trist det er på Tøyensentret! Det lå “noe” i lufta, det var en litt ekkel stemning, akkurat som om det var noe ondt på gang. Jeg tenkte først at det var min forutinntatthet som slo til for fullt, at jeg ubevisst hadde truffet en avgjørelse om at Tøyen Senter er et ikke-sted. Så jeg tok meg selv i nakken og kom meg inn på plassen som utgjør sentret.

Postet et brev og så meg litt rundt. Tok inn atmosfæren og vurderte å tenne en filtersigarett, idet en ungdom i følge med en kamerat kom mot meg. (Han kan vel ha vært en 13-14 år) Han så meg rett i øya og sa ” Do, gi mai 10 kroner a!”.

Jeg ble så paff at jeg ikke klarte å svare, hvorfor skulle jeg gi denne unge gutten 10 kroner, liksom? Er det Operasjon Dagsverk? Har jeg gått glipp av en eller annen innsamling til vanskeligstilte?  Der satt jeg i rullestolen, var på “utflukt” på høylys dag og ble målbundet av en ungdom!

Så sa han “Føkk you” og gikk videre.

Jeg droppa planene jeg hadde på Senteret, satte stolen i gir og kjørte avgårde. Jeg tenkte at Tøyensenteret er stedet Gud glemte og Djevelen har forlatt og at megleren som forsøkte seg med ”Trendy Tøyen” tok skammelig feil.

I hvertfall om Tøyen Senter.

Endelig!

Så har det kommet en blomsterbutikk på Grønlands Torg

Healing, peeling og Ørretsafari.

I de siste årene har det oppstått en ny form for økonomi her i landet som kalles Opplevelsesøkonomi. Det er en økonomi med fokus på verdiskapning gjennom opplevelser som musikk-, design-, spill-, film-, reklame- sport- og reiselivsnæring. Økonomien omfatter ca 15-20 bransjer.

Ut i fra Maslows behovspyramide har vi lært oss en hierarkisk inndeling av menneskets behov:

1. Fysiske behov. (Mat vann, varme, luft, søvn osv)
2. Behov for sikkerhet. (Trygghet, orden, fravær av angst og frykt osv)
3. Sosiale behov. (Fellesskap, kjærlighet, vennskap osv)
4. Behov for aktelse og påskjønnelse. (Selvtillitt, verdighet, respekt osv)
5. Behov for selvrealisering. (Virkeliggjøre mål, realiser evner osv)

Maslows påstand er at behovene må oppfylles nedenifra i pyramiden. Man må altså ha dekket behovene for mat, vann, varme osv (trinn 1), før man kan gå i gang med at dekke behovet for fysisk og sosial sikkerhet (trinn 2).

Begrepet Opplevelsesøkonomi oppsto i USA (selvfølgelig..) for ca 15 år siden. I Norge er opplevelsesøkonomi blitt et satningsområde de 2 siste årene.

Det som er ganske oppsiktsvekkende er at denne økonomien i Norge i dag sysselsetter rundt 10 % av befolkningen, og dergjennom har ca 10 % andel av brutto najonal produkt. (BNP) Dette vil si at opplevelsesøkonomien er dobbelt så stor som jordbruk og skogbruk; tilsammen! Tenk det! Jeg sier det igjen; dobbelt så mye som jordbruk og skogbruk tilsammen! Dette må i mine øyne si oss at i Norge har vi det veldig bra. De 4 nederste trinnene i Maslows pyramide er stort sett dekket. Nå vil vi ha opplevelser i full fart, helst instant på boks, gjerne drøvtygd, ferdigbehandlet og dyrt, bare vi opplever noe spennende, artig eller behagelig i vår sårt tilmålte fritid.

Men hva med alle de nordmenn som lever under EUs fattigdomsgrense? De strever med å klare 1. trinn i pyramiden mht mat, varme osv. Kanskje noen er så heldige at de har karret seg opp på trinn 2 og kan føle en viss trygghet, men selvrealiseringen kan virke som et Soria Moria (hehe) for de fleste fattige i fedrelandet. Men det driter vi så lenge vi andre får opplevelsesferier, fotojakt, spaopphold, isbrevandring og cortado.

Og healing, peeling og ørretsafari.