Verdens undergang
Huff a meg. Forleden natt hadde jeg et skikkelig mareritt.
Har hatt mange mareritt opp gjennom, men denne historien var helt grusom.
Bildene var ganske fragmenterete og utydelige, men det hele dreide seg i bunn og grunn om verdens undergang (sic!).
Uten ironi, uten humor, uten håp, uten et snev av “dette er bare en drøm”; kun en fæl redsel for hva som skjer når verden går under.
Det tok meg noen dager å riste av meg den ekle følelsen og komme tilbake til mitt kroniske jeg.
