zagabå

“En sånn har Onkel” sa nevøen min og tok fram denne.

I dag var jeg på Gunerius med stolen. Var litt brå i det jeg sneiet ei gammal dame og vælva trillebagen hennes. Hun ba om unnskyldning (?).

Det er noen år siden jeg leste i en boligannonse: “To-roms på Trendy Tøyen”. Husker jeg humret over meglerens oppfinnsomhet.

Det har vært skrevet masse om at Tøyen Senter har blitt den nye “Plata”, at det foregår masse-omsetning av narkotika der, at gamle mennesker blir ranet midt på dagen og om tigging og andre vederstyggeligheter. Spesiellt er det Øskantavisa som skriver om dette problemet. De melder riktignok om en bedring etter at politiet har blitt mer synlige på Tøyensenteret, men vi får se hva som skjer når pengene til putruljering er brukt opp.

I dag tenkte jeg derfor at jeg skulle ta meg en liten tur opp på Tøyen Senter. Har ikke vært der siden jeg trakk en betent visdomstann hos tannlegevakta en påske for noen år siden, og hadde lyst til å se hvordan det er blitt.  Ganske så enkelt nå som jeg har “bil”. Jeg hadde planer om å handle på Coop, slå 2 fluer i ett smekk, liksom; kanskje ta en kaffe på konditoriet, kikke litt i butikker, ta en tur på biblioteket.

Men jeg ombestemte meg allerede ved ankomsten. Du og du så trist det er på Tøyensentret! Det lå “noe” i lufta, det var en litt ekkel stemning, akkurat som om det var noe ondt på gang. Jeg tenkte først at det var min forutinntatthet som slo til for fullt, at jeg ubevisst hadde truffet en avgjørelse om at Tøyen Senter er et ikke-sted. Så jeg tok meg selv i nakken og kom meg inn på plassen som utgjør sentret.

Postet et brev og så meg litt rundt. Tok inn atmosfæren og vurderte å tenne en filtersigarett, idet en ungdom i følge med en kamerat kom mot meg. (Han kan vel ha vært en 13-14 år) Han så meg rett i øya og sa ” Do, gi mai 10 kroner a!”.

Jeg ble så paff at jeg ikke klarte å svare, hvorfor skulle jeg gi denne unge gutten 10 kroner, liksom? Er det Operasjon Dagsverk? Har jeg gått glipp av en eller annen innsamling til vanskeligstilte?  Der satt jeg i rullestolen, var på “utflukt” på høylys dag og ble målbundet av en ungdom!

Så sa han “Føkk you” og gikk videre.

Jeg droppa planene jeg hadde på Senteret, satte stolen i gir og kjørte avgårde. Jeg tenkte at Tøyensenteret er stedet Gud glemte og Djevelen har forlatt og at megleren som forsøkte seg med ”Trendy Tøyen” tok skammelig feil.

I hvertfall om Tøyen Senter.

I går kom den. Rullestolen. 14 dager før estimert leveringstid, og det er jo en god ting!

Jeg må innrømme at det var med blandede følelser jeg satte meg i førerstetet og fikk opplæring. Det er jo fortsatt  stigmatiserende å kjøre elektrisk rullestol, eller er det bare i mitt hode?

Det første jeg merka var at stolen var god å sitte i; den jeg hadde på utprøving var nemlig ikke dèt. Myk og fin, nesten som en godstol. Så var det å kjøre i vei. Litt pussig, hele stolen styres med en joystick,  og den er temmelig følsom.. (”Hjeeelp, jeg er inni PS2!”).

Så det ble litt rykk og napp før jeg bestemte meg for å kjøre steder hvor det ikke var så mye trafikk.  Og hvor underlaget var nogenlunde plant. Fortauskantene fikk nesten mitt store legeme til å skvette ut av stolen som en stor tung basketball som ikke spretter, det var ihvertfall slik det føltes.

Turen gikk til Carl Berner og Botanisk hage. Møtte nesten bare barnevogntrillende mødre. Vi kikket og nikket litt hverandre på en sånn “vi er nesten i samme bås”-aktig måte. Bare at de trodde jeg var lam! Men det er jeg jo ikke, jeg har bare problemer med å gå lange strekninger.

Og kanskje det er her det skurrer litt inni meg fortsatt, dette funksjonshemmet-stempelet alle i rullestol har? Det er ingen som stusser over bil, scooter eller vanlig sykkel for denslags skyld. Det er jo bare nok et fremkomstmiddel, og det er det rullestolen er for meg også. 

Vel, vel. Kommer nok over den kneika, bare sunt å undre seg over hvordan vi settes i bås utfra hva andre ser, intet nytt under solen, eller stolen, for sånn har det alltid vært. Og vil nok bestandig være. (Og dette har jeg undret meg over i 30 år, så det er jeg egentlig lei av når jeg kjenner etter.)

Uansett var det en veldig posititv opplevelse. Deilig å “rusle” gatelangs igjen, stoppe opp, kikke litt. Nyte en filtersigarett i sola (nok et stigma, men det driter jeg i), jeg stoppa bare der sola var, trengte ikke tenke på om det var en benk i nærheten. Kjøre videre; en utrolig frihetsfølelse, alene, singel ,homo (stigma igjen, hahaha!).

Og så har stolen 3 gir,  lys og blinklys pluss et signalhorn med verdens teiteste og mest barsnlige tutelyd, sånn som en lekebil småunger har!

Tror jeg har bestemt meg for å bruke hornet bare hvis det trengs.

Etter at jeg har ropt høyt “Øøyh! Jeg har MS og du står i veien for meg, fløtt deg!”

*tut*

Fikk denne mailen fra Elin i går: 

Fin blogg da!

Og det må jo bli en anelse befriende med el.stol. Håper den kommer når den skal og at den bringer deg snertent dit du ønsker. Fant ikke stort bilde av den du har i bloggen, men jeg vil vise at meget kan gjøres med en el.stol, personlig preg, kosher-faktor  o.s.v.  

God søndag!   Hilsen Elin

Og vedlagt lå fotofiklinger av rullestoler!

Tusen takk, alletiders innspill til hvordan jeg skal trille rundt i Oslo i framtiden! 

Elin tar oppdrag med fotofiklinga, ta kontakt med meg så videreformidler jeg.

Her er mere fotofikling!

Hadde mitt første møte med Ergoterapeut 11 mai i år ang elektrisk rullestol.

TTT, Ting Tar Tid! Dette gjelder også i bydel Gamle Oslo.

Men nå har jeg fått en foreløpig dato for levering av rullestol: 30 november. 

Og alle hjerter gleder seg! Ihvertfall mitt, nå kan jeg snart “rusle” gatelangs igjen!