Alle har vi vel som barn hørt merkelige navn nevnt i familiære sammenhenger. Da jeg var liten hørte jeg om Baby Johansen (mormor uttalte det “bebi”). Jeg kunne ikke skjønne hvordan en voksen dame kunne hete Baby.
Jeg møttehenne aldri, men syntes litt synd på denne voksne kvinnen med det veldig infantile navnet.
Herr og Fru Widic (uttaltes “Viddik”) var et ektepar jeg heller aldri møtte. Men for et barn hørtes det ut som om det dreide seg om et ektepar som var glade i eddik. Gudrun og Dikken Møtte jeg helller aldri, og herr og fru Føhli døde mens jeg var ung.
Pussig med allle disse rare navnene som jeg ikke hadde noe forhold til.
Jeg hadde en grandtante som het Duddu. Det syntes jeg også var veldig uvanlig. Søsteren hennes, min mormor, het Liv. Og det var nettopp det jeg syntes var så snodig; hvordan kunne Liv hete Liv når Duddu het Duddu? Jeg visste ikke om noen andre som het nettopp dèt. Duddu. Men da jeg ble eldre ble det fortalt at hun egentlig het Hildur, men at hun ikke klarte å si det da hun var liten og sa “dudu” istedt for Hildur. Og da var veien kort til å ta Duddu navnet og bruke det hele livet ut. Good for her.
Og så hadde vi Onkel Thoralf (ikke min ordentlige onkel, han var grandgrand onkel eller noe). Selve navnet til Onkel Thoralf var ikke rart, men han var en rar person. Han døde mens jeg var liten, eller var det kanskje før jeg ble født? Det er jeg ikke helt sikker på. Men navnet hans ble alltid nevnt. Som da et arveskap fra ham alltid åpnet døren uten at noen var borti skapet hver gang vi var på besøk hos mormor og morfar. “Neimen kommer du i selskapet du også, onkel Thoralf” sa de voksne. Jeg syntes det hele var litt skummelt, jeg. Dette var jo på 1970-tallet; lenge før TvNorges “Åndenes makt” og Prinsesse Märthas engler.
Onkel Thoralf ar visstnok litt av en einstøing. Han slapp aldri noen inn i leligheten sin. Han sendte en kurv i et snøre ut av vindu de gangene det var gaveoverlevering ved juletider. Så vidt jeg vet så var ingen i hele familien inne i den leiligheten. Og jeg aner ikke hvor, hvordan eller når han døde. Jeg husker bare at navnet hans nesten alltid ble nevnt da jeg var barn.
I dag var jeg på min årlige kontroll hos nevrologen min. Jeg har vært veldig plaga av MS`n (Multippel Sklerose) i den siste tida. Jeg har et symptom som jeg synes er utrolig ekkelt og ubehagelig. Jeg plages rett og slett av uvirkelighet; en følelse av å være på siden av meg selv, av ikke å være tilstede i situasjoner, spesiellt i omgang med andre mennesker. Dette symptomet har kommet og gått i snart 20 år, men har den senere tiden blitt så og si konstant, med noen “gode” perioder innimellom. Dette har jeg selvfølgelig nevnt ørten ganger for nevrologen min, og har fått noe unnvikende svar som “Du er kronisk syk og blir fort sliten” “Du har en aktiv betennelse i hjernen og ryggraden, det gir mange forskjellige symptomer” og “Vi får ta en EEG og vi setter deg opp til time hos Nevropsykolog”. Men ingenting har hjulpet. Da jeg tok det opp igjen i dag, så spurte jeg rett ut om jeg var den eneste hun (nevrologen) hadde hørt om med disse symptomene. Og jeg fikk det svaret jeg hadde håpet på. Nei, det er flere med dette symptomet, men det er ikke et vanlig symptom. Det er uvanlig, men det forekommer. “Er det noe å gjøre, sånn reint botsett fra å unngå for store menneskemengder, å unngå omgang med venner, unngå kontakt med familie og holde seg mest mulig for seg selv” spurte jeg. “Nei” sa nevrologen. Det er nemlig ikke noe spesiellt å gjøre med denne lille jævelen som sitter og pirker i hjernen min støtt og stadig.
Og det var i den sammenhengen jeg kom til å tenke på Onkel Thoralf. Er det meg om noen år som sender kurv ut av vinduet ved gaveutveksling til jul? Er jeg i ferd med å bli en einstøing? Blir dette bare verre?
Og det store spørsmålet, som jeg dessverre aldri kommer til å få svar på, hadde Onkel Thoralf MS?
Det håper jeg inderlig ikke. Jeg klamrer meg til håpet om at han var en misantropisk einstøing som ikke kunne omgåes andre mennesker.
Og jeg tviholder på håpet om at jeg ikke ender opp med å sende en kurv i et snøre hvert år i førjulsstria.
)
Lovely.
